6.juni mottok flere norske vekslingstjenester for kryptovaluta et brev fra Skatteetaten om “Pålegg om utlevering av opplysninger”. I det brevet ber Skatteetaten om å få utlevert full transaksjonshistorikk for alle kunder. Det vil si alle handler og overføringer av kryptovaluta, samt IP-adresse per transaksjon. I denne omgang spør de om data for 2022 og 2023.

Det betyr at om du har handlet kryptovaluta på en norsk vekslingstjeneste i 2022 eller 2023, kommer Skatteetaten til å få utlevert informasjon om alle transaksjonene dine. Dette har de rett til å få utlevert, fordi loven sier de kan hente inn opplysninger om de har grunn til å tro det unndras skatt[1].

Dette er første gang Bare Bitcoin mottar et slikt pålegg, men samme pålegg er sendt til norske handelsplattformer tidligere. I 2019 og 2021 ble det hentet inn opplysninger fra alle aktører for årene 2015–2020. I 2022 ble det kun innhentet opplysninger fra de tre største aktørene[2]. Det betyr at om du har handlet kryptovaluta hos en norsk tjeneste de siste årene, vet Skatteetaten sannsynligvis om alle handlene og overføringene dine.

I tillegg ber Skatteetaten om at henvendelsen behandles konfidensielt. Vi er prinsipielt imot at data sendes til tredjeparter uten at kunder vet om det. Når dine data deles med andre, er det noe du bør få vite. Dette prinsippet mener vi også gjelder Skatteetaten.

Vi har sympati for at det er vanskelig å få nordmenn til å rapportere riktig skatt på bitcoin og kryptovaluta[3], men overvåkning i det skjulte er ikke veien å gå for å fikse dette.

Hva gjør vi videre?

Vi har sendt inn en klage som forsøker å hindre utlevering av informasjon om overføringer. Vi mener Skatteetaten ikke har særlig grunn til å samle inn informasjonen for alle kunder, når overføringer av kryptovaluta ikke har en direkte skattemessig konsekvens. Vi antar den skal brukes til å overvåke bevegelser til og fra andre tredjeparter, ved hjelp av kjedeanalyse.

I utvidelse av det, er vi bekymret for at dataen kan bli lastet opp til tredjeparter for kjedeanalyse. (Chainalysis, Elliptic etc.). All videredeling av data representerer en risiko for informasjon på avveie, også når det er staten som samler inn og videresender dette. Vi har forespurt en redegjørelse for hvilke tredjeparter som brukes til kjedeanalyse, og om kundedata kan ende opp hos én eller flere av de tredjepartene.

Vi forventer ikke å få medhold i klagen, fordi loven gir Skatteetaten brede fullmakter til å samle inn data. Overføringer av kryptovaluta, med tilhørende adresser kan ha betydning i forbindelse med formue som forsøkes skjult, og det er sannsynligvis nok for å få dataen utlevert[4].

Hele brevet fra Skatteetaten, kan du lese her.

Klagen vi har sendt inn, kan du lese her.

[1] Skatteforvaltningsloven § 10‑2 (3) Innhenting av opplysninger for målretting av kontroller kan bare foretas når det foreligger særlig grunn. Det er mange som ikke rapporterer inn formue og inntekt for kryptovaluta, som gir Skatteetaten lov til å gå bredt ut, og hente inn informasjon fra alle kunder.

[2] Skatteetatens arbeid med å avdekke norske skattepliktiges samt kryptovaluta Skatteetaten har innhentet slike opplysninger tre ganger; i 2019, 2021 og 2022. I 2019 ble det innhentet opplysninger fra alle aktører for årene 2015–2018. I 2021 ble det hentet opplysninger for inntektsårene 2019 og 2020. Også da ble det hentet opplysninger fra alle aktørene som var registrert hos Finanstilsynet. Basert på erfaringene fra disse to rundene, ble det i 2022 kun innhentet opplysninger fra de tre største aktørene for inntektsåret 2021.

[3] Skatteetaten bruker allerede mye ressurser på å hjelpe folk. De møter opp på events, svarer på spørsmål, og lager nettsider for å veilede folk til å føre skatten sin riktig. Allikevel er det veldig mange som ikke rapporterer formue og inntekt for kryptovaluta.

[4] § 10-2 plikter som hovedregel enhver tredjepart etter krav fra skattemyndighetene å gi opplysninger som kan ha betydning for noens skatteplikt. regjeringen.no/prop38l