Bygda som fikk seg internettpenger

Det var en gang en konge som hadde et problem ingen så ut til å kunne løse. Hele bygda hadde fått seg internett, men hvor ble det av internettpengene?


Kongen lovet ut en premie til den som kunne lage denne pengen: Prinsessa og halve kongeriket.

Konge som undrer

Mang en kar prøvde seg, kan du tro! Fra øst og vest kom de farende, både ridende og gående. Ingen klarte å lage en internettpenge.


Kongen var snill og god, så han hadde stor tålmod med fantene som rant ned grinda hans. Men i Kongsskogen bodde det et troll - som hverken var snilt eller godt. Han truet med at alle de som prøvde å lage en internettpenge, skulle slenges i det mørkeste fangehull til evig tid.

Troll som står i skogen sin

Trollet var nemlig direktør på mynt-fabrikken i bygda. Han ville ha et godt grep om alle pengene som ble laga, for dette tjente trollet atskillelig daler på. En kan jo skjønne det, at monopol på mynt-produksjon er gildt å ha.

Selvtilfreds troll som sjonglerer penger over hodet

Så var det tre brødre som ville friste lykken, og se om de kunne vinne kongsdatteren og halve kongeriket. De var venner og nokså vel forlikt, og derfor gikk de i følge alle tre. David, Harald og Satoshi satte alle ut på eventyr.

Tre brødre som lener seg på minstemann i midten. Han i midten har noe oransje svevende støv rundt seg

Da de hadde kommet et stykke på veien, fant Satoshi en gammel og sliten telefon.


“Jeg fant, jeg fant” ropte han!


“Hva fant du?” spurte brødrene.


“Jeg fant en knust telefon”, sa han.


“Hva skal du med den? Kast’n!” sa de to, som alltid trodde de var de klokeste.


“Å, jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, jeg fører vel den”, sa Satoshi.

En telefon med knust skjerm. Men hva mer er det jeg ser? Det glitrer oransje stjerner rundt den.

Da de hadde gått et stykke til, fant Satoshi en skrivebok og tok den opp.


“Jeg fant, jeg fant” ropte han!


“Hva fant du nå?” sa brødrene.


“Jeg fant en skrivebok”, sa han.


“Fy kast den! Hva skal du med det?” sa de to.


“Jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, så fører jeg vel den”, sa Satoshi.

En skrivebok med en penn ved siden av. Pennen har de samme mystiske stjernene rundt seg.

Da de gikk over jordene ved kongsgården, bukket han seg og tok opp en flaske med noe slimete i.


“Gutter, jeg fant, jeg fant!” sa han.


“Bare du fant litt vett til du kom fram”, sa de to. “Hva var det nå du fant igjen da?”


“En flaske med noe slimete i’’ sa han.


“Sj! Det er da også noe å dra på! Kast den!”, sa de.


“Å, jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, så fører jeg vel den” sa Satoshi.

En trylledrikk med noe slimete i.

Så la de inn til kongen. Først den eldste.


Han hadde laget et selskap, Davids DigiCash. Der hadde de spunnet ihop en rett så flott penge. Kongen var mektig imponert, og skulle til å kunngjøre at David vant både prinsessa og halve kongeriket.

En av brødrene, David, holder et skilt der det står DAVIDS DIGICASH

Men ut fra tussmørket kom trollet!


Han hadde lukta pengeentrepenørs blod på kontoret for selskapsregistrering, og fått nyss i Davids planer. I møte med trolltrusler, måtte selv den stauteste bygdebyråkrat gi etter. Trollet røsket David med seg og slang han ned i fangehullet, og det var slutten på Davids DigiCash.

Trollet, men denne gangen ondt. Svart ondskap strømmer ut av munnen.

Det gikk ikke likere med den mellomste.


Harald hadde lagd en riktig så god penge han kalte for H-money. En anonym penge, som han hadde gjemt på et par-tre datamaskiner i de dypeste kriker og kroker av kongeriket. Kongen var mektig imponert, for denne pengen kunne ikke trollet finne.


Men skulle du ikke tro, trollet med sin sterke nese for mynt og opposisjon luktet pengen lang vei, og tok like så gjerne og nappet ut stikkontakten. Harald ble slengt i trollets fangehull sammen med eldstebroren, uten hverken prinsesse eller halve kongeriket.

David og Harald i trollets fangehull

Så kom Satoshi.


Den gamle telefonen han hadde funnet viste seg å være nærmest magisk. Den hadde nemlig en liten app med navn "bitcoin". “Jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, så deler jeg vel den”, sa Satoshi, og fikk delt appen sin til et par godtroende karer.


Karene og Satoshi tok i bruk den magiske pengen. En av karene kjøpte et bilde, den andre en pizza. Og dette var starten på en revolusjon. Det var nemlig rød dag i bygda, og bygdefolket kunne ikke sende penger til hverandre. Karene fortalte vennene sine om pengen som kunne sendes selv på en rød dag, og ryktemølla gikk hett.


Minstebroren Satoshi, som holder en telefon. En stor oransje bølge full av stjerner tårner over han.

Trollet med sin stødige nese luktet seg frem til telefon etter telefon med pengen installert, men for hver telefon han fant, dukket det opp tre nye. Før han visste ord av det, hadde hele bygda fått seg den flunkende nye pengen. Selv trollets nese kunne ikke overvinne bygdas ryktemølle.

Kongen var rett så fornøyd og ville belønne Satoshi med prinsessa og halve riket, men Satoshi var ingensteds å se. Det eneste kongen klarte å finne, var en skrivebok der Satoshi sprer det glade budskap.

En skrivebok med en stor oransje B i seg. Bitcoin sin logo

…..og en tom flaske der det sto “usynlighetsdrikk”.

Trylledrikken fra tidligere, men denne gangen tom. På den står det 'usynlighetsdrikk'

Snipp snapp snute, så var eventyret ute.

PS: Visste du at denne pengen faktisk finnes? Og den kan prøves ut her.

Last ned i App Store knapp

Prøv Satoshis penge