Ingen valutaer varer evig

Alle reservevalutaer har én ting til felles: De varer ikke for alltid.

Det er i det minste det historien har vist oss til nå. Spansk sølvdollar dominerte 1500-tallet. Nederlandsk gylden tok over på 1600-tallet. Britisk pund var verdens valuta fra 1870-tallet til etter andre verdenskrig. Så kom dollaren, som har vært dominant siden.

Ingen vet når eller hvordan det kommer til å skje, men heller ikke dollaren vil vare for alltid, og basert på historien vil den tape statusen sin som reservevaluta i vår levetid.

Hvordan dollarsystemet egentlig fungerer

I 1944 bygde 44 land et nytt finanssystem i Bretton Woods. Dollaren ble knyttet til gull, og alle andre valutaer ble knyttet til dollaren. Ville du ha gull, kjøpte du dollar. Ville du handle internasjonalt, brukte du dollar.

I 1971 brøt Nixon gullkoblingen. Men dollaren beholdt posisjonen sin, fordi USA tre år senere, i 1974, inngikk en avtale med Saudi-Arabia: All olje skal prises i dollar. Alle som eksporterer olje tjener dollar, reinvesterer dem i amerikanske statsobligasjoner, og USA får billig finansiering av statsgjelden sin.

Allierte som Europa aksepterte at USA tjente enormt på at olje ble priset i dollar, fordi den amerikanske makten også beskyttet dem. Det var en vinn-vinn situasjon.

Systemet ble så dominerende at selv USAs rivaler endte opp med å være med på det. Etter Sovjetunionens fall solgte Russland oljen sin i dollar, og da Kinas økonomi eksploderte på 2000-tallet kjøpte de olje for dollar de også! Hele verden handlet energi i amerikansk valuta, uansett hva de mente om USA.

Denne «petrodollar»-loopen har vært grunnmuren i det globale finanssystemet i 50 år, og den krever to ting: at dollar tjenes, og at dollar investeres tilbake. Begge deler avhenger av tillit, og tilliten brytes sakte men sikkert.

Tillit er grunnmuren — og tillit er skjørt

Per i dag finnes det ingen annen valuta som er stor nok til å erstatte dollaren. Det blir litt rart om Norge skal begynne å handle olje i kinesiske yuan eller indisk rupi.

Men «det finnes ikke noe alternativ» og «det vil alltid være sånn» er ikke det samme.

USAs nærmeste allierte har de siste årene sett Donald erklære handelskrig mot dem, true med invasjon, og fornærme dem. Du kan si han ikke har ment å fornærme europeere, men mange har tatt det på den måten. Selv om en ny president tar over senere, vet alle at det samme kan skje igjen om fire år.

Nå truer Trump med å trekke tilbake den militære støtten, samtidig som han forventer at verden fortsetter å bruke dollaren. Byttehandelen bryter sammen på begge sider.

Da Russlands dollarreserver ble frosset i 2022, lærte alle andre sentralbanker at dollar i reserve er en fordring du bare får innfridd så lenge USA tillater det.

Verden har begynt å bevege seg bort fra dollaren

Russland begynte å bevege seg bort fra dollaren allerede etter Krim-sanksjonene i 2014. Andelen dollar i russiske reserver ble halvert på under ti år¹.

Kina lanserte i 2018 en oljekontrakt på Shanghai-børsen denominert i yuan² — en direkte konkurrent til dollaren i oljehandel. Etter 2022 har kontrakten vokst kraftig, spesielt for russisk og iransk olje som ikke lenger kan handles i dollar på grunn av sanksjoner.

India gjorde i 2023 sin første oljehandel i rupier med De forente arabiske emirater³, og jobber med å utvide ordningen til andre oljeeksportører.

BRICS-landene jobber med alternativer til SWIFT⁴, det dollardominerte betalingsnettverket som binder det globale banksystemet sammen.

I 2023 sa Frankrikes president Macron at Europa må redusere avhengigheten sin av dollaren for å unngå å bli «vasaller»⁵. Dette ble altså sagt av en av USAs eldste allierte, rett etter et besøk hos Xi Jinping i Beijing.

Iran krever nå betaling i bitcoin for passasje gjennom Hormuz-stredet⁶, verdens viktigste flaskehals for energi.

Da USA nylig ba Europa om militær støtte for å støtte regimeendringen i Iran, sa Europa nei. Så sent som i 2011 stilte europeiske allierte villig opp i Libya. Norske jagerfly bombet landet sønder og sammen.

Sentralbanker verden over kjøper gull i et tempo vi ikke har sett siden 1960-tallet. For første gang siden 1996 holder de mer gull enn amerikanske statsobligasjoner⁷.

Ingen av disse landene har landet på et endelig svar enda, men de leter alle etter en måte å handle på uten å være avhengig av USA. Systemet blir mer og mer fragmentert, og tilliten til hverandre tynnslites.

Hvorfor ingen eksisterende valuta kan erstatte dollaren

Hvis dollaren svekkes, hva tar over?

Det korte svaret ser ut til å være: ingen enkeltvaluta.

Yuan? Kinas økonomi er enorm, men yuan flyter ikke fritt. Kina bestemmer hvem som får flytte penger inn og ut av landet, og reglene kan endre seg over natten. En reservevaluta krever at verden stoler på at reglene er stabile, og at landet forvalter den enorme makten godt. Det gjør vi ikke med Kina.

Euro? 20 land med ulike økonomier deler én valuta som nesten gikk i oppløsning i 2010. Det er vanskelig å se for seg at Kina eller USA vil gjøre opp handel i euro. Enda mindre Russland.

Gull? Sentralbanker kjøper rekordmye av det, og med god grunn. Men du kan ikke gjøre opp en oljetransaksjon med gullbarrer.

Hver statlig valuta bærer med seg den politiske risikoen til staten som utsteder den.

Gradvis, så plutselig

Dollaren er fortsatt den viktigste reservevalutaen i verden, og kommer til å være det en stund til.

Men ingen seriøs analyse av det britiske pundet i 1950 sa noe annet heller. Og så tok det to uker i 1956 — fra Suez-krisen til pundet var detronisert. Tiår med gradvis svekkelse, fulgt av en plutselig overgang.

Spørsmålet er ikke om det globale monetære systemet vil endre seg, for det har det alltid gjort. Spørsmålet er hva som kommer etterpå.

Forrige gang var svaret den amerikanske dollaren, støttet av verdens sterkeste økonomi og militærmakt. Denne gangen finnes det ikke ett land som kan fylle den rollen. Men det finnes for første gang et system som ikke trenger at noen gjør det.

Og her kommer bitcoin inn

Tenk på bitcoin som Fedwire — det amerikanske systemet for oppgjør mellom banker — men uten at Federal Reserve kontrollerer det. Åpent, nøytralt og tilgjengelig for alle, uten at noen kan fryse transaksjoner, trykke mer penger eller endre reglene. Bitcoin krever ikke tillit til noen annen stat.

Kina og Russland gjør allerede opp deler av energihandelen i bitcoin⁸. El Salvador holder over 7 500 bitcoin som nasjonale reserver⁹. Over en million bitcoin ligger på bedrifters balanser¹⁰. Og Iran krever betaling i bitcoin for passasje gjennom Hormuz-stredet⁶.

Notater

1. Western financial warfare and Russia's de-dollarization strategy, Finnish Institute of International Affairs ↩

2. China launches crude oil futures trading, Xinhua, 26. mars 2018 ↩

3. India makes first-ever rupee payment for crude oil from UAE, Business Standard, 26. desember 2023 ↩

4. BRICS Pay as a challenge to SWIFT network, Lowy Institute ↩

5. Macron stresses 'strategic autonomy', warns Europe could 'become vassal', The Print, 10. april 2023 ↩

6. Strait of Hormuz: Ships Paying Iran Yuan and Crypto Tolls For Safe Passage, Bloomberg, 1. april 2026 ↩ ↩²

7. Central Banks Now Hold More Gold Than U.S. Treasuries, Visual Capitalist ↩

8. VanEck confirms China and Russia are settling energy trades in Bitcoin, Yahoo Finance ↩

9. El Salvador's Bitcoin Holdings Surge Past 7,600, Bitcoin World, mars 2026 ↩

10. Corporate Bitcoin Holdings Hit Record High, Bitcoin Magazine ↩