Kan bitcoin hackes?

«Hva om noen hacker bitcoin?» er et veldig godt spørsmål! Du har kanskje hørt om bitcoin som blir stjålet for flere milliarder, og det er naturlig å lure på om hele systemet egentlig bare er tull.

Men det er en avgjørende forskjell mellom bitcoin-nettverket og tjenestene som er bygget oppå det, som vi skal snakke mer om her.

Nettverket har aldri blitt hacket

Bitcoin-nettverket, selve protokollen eller blokkjeden, har aldri blitt hacket. Ingen har klart å lage falske bitcoin, reversere transaksjoner eller stjele midler fra selve nettverket.

Det er en ganske bemerkelsesverdig historikk. Et system som oppbevarer verdier for over 1 000 milliarder dollar, og som er et av de mest attraktive målene for hackere som finnes, er aldri blitt hacket.

Grunnen til det er todelt. For det første er bitcoin egentlig ganske enkelt. Selve systemet gjør ganske lite. Det sørger for at transaksjoner og blokkene følger alle reglene, og det er i det store og det hele alt som gjøres.

Den andre grunnen er at kryptografien og de digitale signaturene som brukes i bitcoin er solide og godt utprøvde. Det finnes ikke eksperimentell kryptografi i bitcoin. Kun det beste er godt nok. Som igjen gjør at ingen har klart å hacke det, noensinne.

Et mer reelt alternativ for å "hacke" nettverket er ved å kontrollere over 50 prosent av den totale datakraften — et såkalt 51-prosent-angrep. I dag ville det krevd tilgang til mer datakraft enn de fleste stater har, det ville koste milliarder av dollar, og kanskje ikke funket. Og selv da ville angriperen bare kunne reversere sine egne nylige transaksjoner, ikke stjele andres bitcoin.

Men børser har blitt hacket

Når folk sier at «bitcoin kan hackes», mener de nesten alltid at en børs eller en tjeneste er blitt hacket.

Mt. Gox i 2014 er det mest kjente eksempelet. Børsen håndterte på et tidspunkt over 70 prosent av all bitcoin-handel, ble hacket, og mistet omtrent 850 000 bitcoin. Dårlig sikkerhet hos en enkelt aktør.

Bare Bitcoin kan ikke bli hacket på samme måte som Mt.Gox ble. Systemene sjekker hver time at vi har minst like mange bitcoin som vi skylder brukerne våre. Hvis tallene ikke stemmer, stenges systemet frem til feilen er funnet.

Det er som forskjellen mellom å hacke internett og å hacke en nettside. Ingen har hacket selve internett-protokollen. Men millioner av nettsider har blitt hacket. Feilen ligger hos de individuelle aktørene, ikke i den underliggende teknologien.

Siden Mt. Gox har det vært flere lignende hendelser. Bitfinex, Binance, ByBit, osv. Hver gang handler det om det samme: sentraliserte tjenester med dårlig sikkerhet. Aldri selve bitcoin-nettverket.

Forskjellen mellom hot wallet og cold storage

For å forstå sikkerheten bak er det nyttig å vite forskjellen mellom en hot wallet og cold storage.

En varm lommebok (hot wallet) er en lommebok som er tilkoblet internett. Den er praktisk for daglige transaksjoner, men er sårbar for angrep. Om noen får tilgang til serveren der nøklene lagres, kan de også stjele bitcoinene. Kryptobørser er også komplekse skapninger. Feil i innskudds- eller uttakssystemer kan gi en hacker tilgang til alt som oppbevares varmt.

Kald lagring (cold storage) er det motsatte. Nøklene lagres på en sånn måte at de aldri er i nærheten av internett. For å stjele nøklene må du ha fysisk tilgang, og selv er ikke det nok.

For de store børsene som har blitt hacket, har det typisk vært de varme lommebøkene som har blitt hacket. Hos Bare Bitcoin oppbevarer vi den overveldende majoriteten av bitcoin i kald lagring, nettopp for å beskytte oss mot at den varme lommeboka blir hacket. Den finnes det ingen garantier for, og strategien er å oppbevare så lite som mulig der. Så man tåler at uhellet er ute.

Oppbevaring med egne nøkler

Noe unikt med bitcoin er at det er mulig å kvitte seg med motpartsrisiko fullstendig ved å oppbevare bitcoinene selv.

Når du oppbevarer selv, er det ingen tredjepart som kan bli hacket, gå konkurs eller svindle deg! Bitcoinene dine er kun sikret av lommeboka di, og så lenge du beskytter nøklene, er bitcoinene dine trygge. Men det er også et stort ansvar! Det er nemlig fult mulig å gjøre egen oppbevaring feil, og miste tilgang til bitcoinene dine. Om du begir deg ut på det, sørg for at du vet hva du holder på med. Eller spør oss om hjelp!

Hva med kvantedatamaskiner?

Kvantedatamaskiner derimot, er et skår i denne fine historien om at bitcoin ikke kan hackes. Kanskje.

31.mars 2026 publiserte Googles kvanteteam nye beregninger som viser at en kvantedatamaskin kan knekke kryptografien som sikrer bitcoin-lommebøker med rundt 500 000 fysiske qubits. Det er 20 ganger færre enn tidligere antatt! Google anslår selv at dette fortsatt er flere år unna, med 2029 som tidligste migreringstidslinje.

Google selv oppfordrer alle blokkjede-prosjekter til å begynne overgangen til kvanteresistent kryptografi nå, nettopp fordi implementeringen tar tid.

Den dagi dag, jobber bitcoin-utviklere med å finne ut av hvordan bitcoin kan beskyttes mot fremtidige kvantedatamaskiner. Og i motsetning til lukkede systemer der én organisasjon bestemmer tempoet, kan bitcoins åpne utviklingsmodell mobilisere tusenvis av utviklere til å løse problemet i fellesskap.

Men dette er også problematisk. Når tusenvis av deltagere skal mobilisere og bli enige om en løsning, tar det veldig lang tid. Det kan se ut som det er en reell fare for at bitcoin ikke rekker å migrere, og er utsatt for kvantedatamaskin-angrep.

Hva som faktisk skjer gjenstår å se.