Blokkjeden (engelsk: blockchain) er en gigantisk database som inneholder alle bitcoin-transaksjoner som noensinne er gjort. Tenk på det som en evig kassajournal som hele verden kan lese, men ingen kan forandre.

I media og på sosiale medier blir også blockchain brukt som for å omtale teknologien bak bitcoin og andre kryptovalutaer, som helhet. I mange år har dette blitt snakket om som om det var en magisk løsning på en hel masse problemer. Det er for det aller meste bare tøys! Utenfor bitcoin og andre kryptovalutaer har blokkjede-teknologi funnet veldig lite bruksområder, selv etter mange år med veldig hard intens.

Hvordan fungerer blokkjeden?

Blokkjeden består av blokker som er lenket sammen i kronologisk rekkefølge. Hver blokk inneholder:

• En samling transaksjoner
• Et tidsstempel
• En referanse til forrige blokk
• Et "fingeravtrykk" som beviser at ingen har tuklet med innholdet

Når en ny blokk legges til, blir den permanent del av historikken. Det er praktisk umulig å endre gamle blokker uten at hele nettverket oppdager det.

Hvorfor er blokkjeden så sikker?

Sikkerheten kommer fra flere faktorer:

Offentlig tilgjengelig - Alle kan laste ned hele blokkjeden og sjekke at alt stemmer.

Distribuert - Tusenvis av datamaskiner over hele verden har en kopi, så det finnes ingen sentral feilkilde.

Kryptografisk sikret - Avanserte matematiske metoder gjør det umulig å forfalske transaksjoner.

Proof-of-work - Graverne må bruke enorme mengder datakraft for å legge til nye blokker, noe som gjør angrep ekstremt kostbare.

Kan jeg se blokkjeden?

Ja! Blokkjeden er helt åpen og offentlig. Du kan utforske den på såkalte blokkjedeutforskere, som for eksempel mempool.space. Der kan du se alle transaksjoner, søke opp spesifikke adresser, og følge transaksjoner gjennom systemet.

Transparens og anonymitet

Blokkjeden er helt transparent - alle transaksjoner er synlige. Men den er også pseudonym. Du kan se at "adresse A sendte X bitcoin til adresse B", men du vet ikke nødvendigvis hvem som eier adressene.

Det er som å se alle banktransaksjoner i verden, men kun kontonumre og ingen navn.

Hvorfor kan ikke banker bruke samme system?

Banker kunne teknisk sett bruke blokkjede-teknologi, men da mister de kontrollen. Blokkjeden fungerer uten at noen har makt til å stoppe transaksjoner, fryse kontoer, eller endre reglene. For bitcoin er dette en fordel - for banker hadde det vært en ulempe!

Uforanderlig historie

En av de kraftigste egenskapene til blokkjeden er at den er uforanderlig. Når noe først er skrevet til blokkjeden, blir det permanent del av historien. Dette skaper tillit uten at noen trenger å stole på en sentral autoritet.

Det finnes bruksområder for blokkjeden utover kun enkle bitcoin-transaksjoner, nettopp fordi den er globalt tilgjengelig og helt uforanderlig. For eksempel kan blokkjeden benyttes til å lagre dokument-tidsstempler, og det finnes også systemer som for eksempel ordinaler som benytter blokkjeden til å lagre sine data.