En fork (norsk: splittelse, boktavelig talt gaffel) er en endring i bitcoin-reglene som kan enten oppgradere nettverket på en koordinert måte, eller føre til en permanent splittelse hvor noen følger de gamle reglene og andre følger nye regler.

Tenk på det som en vei som deler seg i to - alle som var på samme vei må velge hvilken retning de vil fortsette i.

Typer forks

Det finnes to hovedtyper forks i bitcoin: "soft forks" og "hard forks". Den tekniske forskjellen på disse kan være noe vanskelig å forstå, men en grei tommelfingerregel er at soft forks er bakoverkompatible, mens hard forks ikke er det. "Bakoverkompatibel" betyr her at gamle noder kan fortsatt validere blokker som inneholder de nye funksjonene. Ved en hard fork må alle nodene oppgradere til den nye versjonen av bitcoin-programvaren før de kan validere blokker som inneholder de nye funksjonene.

Eksempler på soft forks er Segwit og Taproot, mens splittelsen som førte til Bitcoin Cash (BCH) er et eksempel på en (mislykket) hard fork.

Tidlig i Bitcoins historie oppsto det forks titt og ofte. Ikke alltid med viten og vilje, engang! Ettersom nettverket vokste større og ble mer robust endret dette seg. Sist gang Bitcoin gjennomgikk en vellykket hard fork var i mars 2013. Det har skjedd flere soft forks etter dette, men også denne "tryggere" varianten er noe som skjer sjeldnere og sjeldnere.

Hvorfor skjer forks?

Forks oppstår av flere forskjellige årsaker, men de fleste handler om å forbedre bitcoin på en eller annen måte. Tekniske oppgraderinger er den vanligste grunnen - utviklere vil legge til nye funksjoner eller løse eksisterende problemer i systemet.

Noen ganger oppstår forks på grunn av dype filosofiske uenigheter om hvordan bitcoin skal utvikle seg. Folk kan være enige om at endring er nødvendig, men sterkt uenige om hvilken retning utviklingen skal ta.

Forks kan også oppstå ved et uhell, som for eksempel mars 20213-forken som er nevnt over.

Hvordan en fork aktiveres

Det å endre bitcoin er ingen enkel oppgave. Om du har foreslått en skikkelig bra forbedring av bitcoin (gjennom en såkalt BIP!) må du nå finne ut av hvordan endringen kan tas i bruk på nettverket. Nøyaktig hvordan en fork gjennomføres har variert oppgjennom Bitcoins historie, og ikke minst variert fra fork til fork. Én variant som kan benyttes, er den såkalte BIP 8-varianten:

1. BIP-forslag - Noen foreslår endringen
2. Implementering - Kodes inn i Bitcoin Core eller annen bitcoin-programvare
3. Signalering - Gravere signaliserer at de er klare for oppgraderingen gjennom sine blokker
4. Terskelverdier - En gitt mengden gravere må signalisere at de er klare. I aktiveringen av Segwit var denne verdien satt til 95%.
5. Aktivering - Når terskelen nås, aktiveres de nye reglene etter en gitt tidsperiode.

Konsekvenser for brukere

Ved soft forks

Soft forks er generelt uproblematiske for vanlige brukere. Lommeboka di fortsetter å fungere som normalt, og du trenger ikke gjøre noe spesielt. Over tid får du tilgang til nye funksjoner når du oppgraderer programvaren din, men du beholder alltid samme bitcoin med samme verdi.

Ved hard forks

Hard forks kan være mer kompliserte (og farlige!). Hvis en hard fork skaper en permanent splittelse, kan du potensielt få "gratis" mynter på begge grenene av forken. Men du må også bestemme deg for hvilken versjon av bitcoin du vil støtte på lang sikt. Dette kan skape forvirring, særlig når det ikke er klart hvilken gren som er den "ekte" bitcoin.