Bitcoin etter neste krise: forsikringen du ikke visste du trengte

I mars 2023 kollapset Silicon Valley Bank på 48 timer. Verdens 16. største bank i USA gikk fra tilsynelatende sunn til stengt mellom en fredag og en søndag. Kunder som hadde millioner stående der fredag kveld, kunne ikke ta ut en krone mandag morgen. Helt plutselig, og tilsynelatende uten forvarsel.

Noen uker senere ble Credit Suisse, en 167 år gammel sveitsisk bank, kjøpt opp i en nødredning. En bank som overlevde to verdenskriger klarte seg plutselig ikke gjennom 2023.

Signature Bank i New York ble også stengt i 2023, men ikke fordi de tapte pengene til kundene sine. De ble faktisk stengt av myndighetene fordi de mente at Signature hadde for høy eksponering til kryptovaluta. Biden administrasjonen utførte dette, som i senere tid er blitt kalt Operation Choke Point 2.0, men det er en historie for en annen gang.

Disse krisene skjedde heller ikke i ustabile utviklingsland. Tvert imot skjedde de i USA og Sveits, i hjertet av det globale finanssystemet.

Bankkriser fortsetter å skje, med jevne mellomrom

Listen over bankkollapser bare de siste tiårene begynner å bli lang. Den norske bankkrisen rundt 1990. Den asiatiske finanskrisen i 1997. Den globale finanskrisen i 2008. Den europeiske gjeldskrisen i 2012. SVB og Credit Suisse i 2023.

Bitcoin ble faktisk født ut av finanskrisen i 2008! Idéen ble publisert på en epostliste 31. oktober 2008, og nettverket ble lansert i januar 2009 av den pseudonyme Satoshi Nakamoto. Verdens første bitcoin-blokk inneholdt en referanse fra The Times: "Chancellor on brink of second bailout for banks".

I gjennomsnitt opplever verden en betydelig bankkrise omtrent hvert tiende år. Og mellom krisene er det lett å glemme at det kommer til å skje igjen.

Norske banker er godt kapitalisert i dag, som er en av flere ting Finanstilsynet følger med på. Det er et litt perverst insentiv at myndighetene vil at bankene skal tjene uhorvelige mengder penger, fordi det gjør de mer stabile i en krise.

Den norske bankkrisen i 1991 var like utenkelig i 1985 som en ny krise er utenkelig i dag. Bankenes forretningsmodell er faktisk bygget på å låne ut mer enn de har! Det fungerer helt til det går dårlig med sikkerheten som stilles.

Libanon er et moderne skrekkeksempel

Libanon illustrerer hva som skjer når et banksystem virkelig kollapser. I 2019 frøs libanesiske banker ut sine egne kunder. Folk med livsbesparelser i banken kunne plutselig ikke ta ut pengene sine. Bankene innførte uformelle kapitalrestriksjoner uten lovhjemmel.

Sparepenger i libanesiske pund mistet over 90 prosent av verdien. Middelklassefamilier ble fattige over natten. Noen forsøkte å rane sin egen bank for å få tilgang til egne penger. Forståelig spør du oss, når det er snakk om at hele pensjonen din som er på spill.

De i Libanon som hadde konvertert deler av sparepengene til bitcoin før krisen, beholdt verdiene sine. Ikke fordi bitcoin steg, men fordi bitcoin ikke var avhengig av banksystemet. Ingen bank kan fryse bitcoin. Ingen regjering kan stoppe en bitcointransaksjon. Bitcoin fungerer helt uavhengig, og er likegyldig til hva som skjer med banker, stater og infrastruktur.

Hva bitcoin faktisk beskytter mot

Bitcoin er ikke en forsikring mot alt. Den beskytter ikke mot jordskjelv eller pandemi, og faller ofte i verdi når aksjemarkedet faller.

Men bitcoin beskytter mot noe spesifikt og viktig: svikt i det finansielle systemet.

Bitcoin fungerer når bankene stenger, når kapitalrestriksjoner hindrer deg i å flytte pengene dine ut av landet, og når sentralbanken trykker penger og valutaen kollapser.

For oss i fine Norge føles dette fjernt ut. Men dette skjer i land etter land. Argentina. Tyrkia. Nigeria. Venezuela. Libanon. I alle disse landene har bitcoin blitt en livline for vanlige mennesker som mistet tilgang til sine egne penger, eller der inflasjonen løp løpsk.

«Det kan ikke skje i Norge»

Sannsynligvis ikke! Norske banker er godt regulerte, tjener masse masse penger, og staten sørger for innskuddsgaranti på 2 millioner kroner. Og vi har Oljefondet som buffer. I sum ganske robust.

Men samtidig sliter vi med å få bukt med inflasjonen. Den har vært høy i flere år, og det er meldt enda flere renteøkninger i 2026. I tillegg har oljeprisen steget dramatisk i det siste, som gjør absolutt alt dyrere, og som vi ikke har sett alle konsekvensene av enda.

Har vi egentlig en plan om vi ikke får bukt med inflasjonen? Hva om det kommer en krise som tvinger Norges Bank til å sette ned rentene igjen, og inflasjonen fester seg enda lenger?

Robuste systemer er robuste helt til de ikke lenger er det.

Og selv om norske banker holder, er Norge del av et globalt finanssystem. En systemkrise i Europa eller USA sender sjokkbølger gjennom hele verden. Norske banker hadde store problemer i 2008, ikke fordi de hadde dårlige lån selv, men fordi de var koblet til et system i krise.

Forsikring du håper du aldri trenger

For bitcoin, finnes det en parallell til husforsikring. Du betaler for den hvert år. Du håper aldri å bruke den. Og hvis huset aldri brenner, har du «kastet bort» pengene.

Men samtidig har du jo forsikring på både hus, båt og bil. Kanskje til og med hunden din er forsikret.

Bitcoin kan fylle en lignende rolle i økonomien din. En liten andel av sparepengene i en eiendel som ikke er avhengig av banker, stater eller sentralbanker. Som ingen kan fryse, beslaglegge eller devaluere (om du oppbevarer den selv!).

Du trenger kanskje aldri denne forsikringen. Sannsynligvis gjør du ikke det, siden vi alle er heldige og bor i Norge. Men de som trengte den i Libanon, i Argentina, i Hellas i 2015 da bankene stengte, ville gitt mye for å ha kjøpt litt, og ikke hatt alle eggene i én kurv.

Hva bør du gjøre?

Du trenger ikke ha alle sparepengene i bitcoin. Poenget er heller å ha noe utenfor det tradisjonelle systemet. En liten del som er genuint uavhengig, og som ikke kan tukles med, i en krise.

Eller som Satoshi Nakamoto en gang sa: "It might make sense just to get some in case it catches on."