Hva er penger? Historien om menneskehetens viktigste teknologi

Alle bruker penger hver bidige dag, men har du noensinne spurt deg selv hva penger egentlig er? Sannsynligvis ikke, men nå har du ramlet inn på en artikkel som forklarer deg det. Så da kan du like gjerne lære?

Om du forstår hva penger er, vil du forstå bitcoin mye bedre. Bitcoin er nemlig en veldig god penge på noen områder, og en ganske dårlig penge på andre.

Penger er en sosial teknologi

Penger er først og fremst et byttemiddel. Dette vet du allerede godt hvordan fungerer. Jeg gir deg 1 000 kroner, og får noe tilbake fra deg. Det fungerer veldig godt!

Penger kan ta mange former. Norske kroner er du vant med. På ferie betaler du kanskje i euro, dollar, eller baht. Gull er også penger, bitcoin er penger, og selv stein kan være penger. Mer om det snart.

Penger oppstår fordi byttehandel er dårlig

Aller først, la oss forstå hvordan penger blir oppfunnet.

I en verden uten penger må handel skje gjennom bytte. Du har fisk, og jeg har korn. Hvis du vil ha korn, og jeg vil ha fisk, perfekt! Vi kan bytte det vi har.

Men med byttehandel oppstår det problemer raskt: Akkurat i dag vil jeg nemlig ikke ha fisk, men jeg trenger sko. Skomakeren vil ikke ha korn, og jeg går hjem igjen uten sko. Vi ble ikke enige.

For å løse dette problemet, har mennesker helt naturlig begynt å samle på det som er lettest å bytte bort igjen. Ikke nødvendigvis fordi de vil bruke det selv, men fordi de vet at andre vil ta det imot. Over tid blir de mest populære varene foretrukket i handel. Og slik oppstår penger¹.

Penger flest vokser med andre ord nedenfra, fra mennesker som løser et praktisk problem.

Denne prosessen er ikke noe mennesker noensinne blir "ferdig" med. Pengene vi bruker i dag er ikke de samme som for to hundre år siden, og de vil ikke være de samme om to hundre år. Historie er klokkeklar på én ting: ingen valutaer varer evig.

Rai-steinene viser hva penger egentlig er

Et av de beste eksemplene for å forstå godt hva penger er, kommer fra øya Yap i Mikronesia. Der brukte man rai-steiner som penger². Noen av dem var så tunge at de så vidt kunne flyttes!

Hvordan kan noe være penger hvis det ikke engang kan flyttes?

Poenget er nettopp at fysisk bevegelse ikke er det viktigste. Det viktige er at samfunnet er enig om hvem som eier hva.

Når en rai-stein skiftet eier, kunne steinen i praksis bli stående der den stod. Alle visste likevel at den nå tilhørte noen andre. I det mest berømte tilfellet skal en stein til og med ha sunket i havet under transport, men fortsatt blitt regnet som del av noens formue. Steinen var på havets bunn, men den sosiale oversikten eksisterte fortsatt.

Det viser at penger ikke først og fremst er objekter eller ting. Penger er et system for å registrere og overføre økonomisk verdi, og tar form i stein, skjell, gull, papir eller bitcoin.

Penger har tre kvaliteter

Når økonomer beskriver penger, peker de gjerne på tre funksjoner.

For det første er penger et byttemiddel.

For det andre er penger en måleenhet. De lar oss prise ting slik at alle forstår hva de koster. Når vi sier at en kaffe koster 45 kroner og en sykkel 8 000, har vi en iboende forståelse for hvor mye det er. Jo mer stabil en penge er i verdi, jo bedre er denne kvaliteten.

For det tredje er penger et verdilager. De lar deg flytte kjøpekraft fra i dag til i morgen. Du kan jobbe nå og bruke verdien senere. Her har norske kroner gjort det ganske dårlig de siste fem årene, med høy inflasjon vi enda ikke har fått bukt med.

Disse tre kvalitetene henger sammen. Dårlige penger kan fungere greit som byttemiddel på kort sikt, men svikte som verdilager. Da blir de også svakere som måleenhet, fordi prisene blir mindre stabile over tid.

Hva gjør noe til gode penger?

Ikke alt kan fungere godt som penger. For at noe skal egne seg som penge, må det ha visse egenskaper. Her er de seks viktigste³.

1. Knapphet

Hvis noe er lett å produsere i store mengder, er det dårlig egnet til å lagre verdi. Da mister de som allerede har dem kjøpekraften sin.

Det var derfor skjell fungerte som penger i én tid og ett sted, men mistet rollen sin da produksjon og transport ble enklere. Det samme gjelder papirvaluta når stater og sentralbanker øker pengemengden raskere enn verdiskapingen.

2. Holdbarhet

Penger må kunne lagres lenge. Fisk råtner, hvete mugner, og stål ruster.

Gull vant blant annet fordi det ikke korroderer. Det samme gullstykket kan bevare verdi over flere generasjoner.

3. Delbarhet

Penger må kunne deles opp uten å miste verdien sin. Om du eier én ku, og bare skal betale for et brød, har du et problem.

Gull for eksempel kan deles i mynter og enda mindre. Det er enkelt å dele opp, og smelte sammen igjen.

4. Portabilitet

Penger må kunne flyttes enkelt. Jo lettere verdi kan transporteres, desto større marked kan den fungere i.

Det er en av grunnene til at metallpenger slo ut mange tidligere pengeformer, og hvorfor digitale penger er så mektige. For eksempel når Iran tar betalt for å slippe skip gjennom Hormuz-stredet ville det vært upraktisk å ta betalt i gull. I stedet tar de betalt i bitcoin.

5. Fungibilitet

En enhet av pengen må være lik en annen enhet av pengen. Én gullmynt må være like god som en annen. Én tusenlapp må kunne byttes mot en annen tusenlapp.

6. Verifiserbarhet

Det må være mulig å kontrollere at pengene er ekte.

Hvis det er dyrt eller vanskelig å verifisere at de er ekte, åpner det for forfalskning, tvil og friksjon. Historisk var dette et problem med gull, som ble klippet, strukket ut eller blandet med billigere metall.

De beste pengene vinner over tid

Historien om penger er i stor grad historien om konkurranse mellom ulike pengeformer. Noen samfunn brukte skjell. Andre brukte salt, glassperler, kobber, sølv eller gull.

Når to pengeformer konkurrerer, vil den som er bedre til å bevare verdi, lettere å flytte, og vanskeligere å forfalske, gradvis bli foretrukket. Folk trenger ikke kunne teorien, men merker det i praksis.

Hvis du i én generasjon kan spare i en penge som holder kjøpekraften bedre enn alternativet, vil flere og flere begynne å foretrekke den pengen. Slik presses svakere penger ut, eller reduseres til lokal bruk, mens sterkere penger tar de største og viktigste rollene.

Det er derfor gull til slutt fikk en så sentral plass i verden. Gull hadde svakheter, men det var bedre enn de fleste alternativene på de viktigste egenskapene. Det var knapt, holdbart, relativt portabelt, delbart og vanskelig å forfalske.

Fra varepenger til statspenger

Etter hvert som handel ble større og samfunn mer komplekse, oppstod banker, sentralbanker og statlige valutaer.

Det hadde noen klare fordeler. Papirpenger og bankinnskudd er lettere å bruke i hverdagen enn gullmynter. De gjør betalinger raske og praktiske. Men de innfører også et nytt problem: tillit til utstederen.

En gullmynt har iboende verdi. En tusenlapp har verdi fordi du stoler på systemet bak den. Du stoler på at banken din har pengene, at sentralbanken ikke trykker for mange av dem, og at staten ikke fryser kontoen din.

Fiatpenger fungerer så lenge tilliten holder. De er effektive for betaling, men svake som langsiktige verdilagre, på grunn av inflasjon. Historien er full av valutaer som gradvis mistet kjøpekraft, og av og til kollapset helt.

Fristelsen til å lage mer penger er veldig stor, og historisk har den blitt utnyttet ofte.

Gode penger endrer hvordan folk oppfører seg

Kvaliteten på pengene i et samfunn former adferd⁴.

Hvis pengene dine mister verdi hvert år, blir du presset til å bruke, investere eller spekulere bare for å unngå å bli fattigere. Sparing blir vanskeligere, tidshorisonten blir kortere, prisene gir dårligere signaler. Vi trenger ikke se lenger enn til det norske boligmarkedet.

Hvis pengene dine derimot holder verdi godt, blir det lettere å planlegge langt frem i tid. Sparing blir belønnet, og kapital kan akkumuleres uten å bli spist opp. Det skaper en annen økonomisk kultur.

Dette er en viktig grunn til at pengepolitikk ikke bare er et teknisk spørsmål. Det påvirker hvordan samfunnet tenker om arbeid, gjeld, risiko og fremtid.

Bitcoin begynner med pengespørsmålet

Bitcoin blir ofte presentert som en ny teknologi. Det er sant, men den viktigste innovasjonen er at Bitcoin løser pengespørsmålet på internett, uten å måtte stole på noen.

Bitcoin kombinerer flere egenskaper som tidligere har vært vanskelige å få samtidig.

• Det er knapt, fordi tilbudet er fast og ender på 21 millioner.
• Det er holdbart, fordi det eksisterer som distribuert informasjon.
• Det er ekstremt portabelt, fordi det kan sendes globalt på minutter.
• Det er delbart ned til 100 millioner satoshi per bitcoin.
• Det er verifiserbart, fordi du kan verifisere at bitcoinen du mottar er ekte, på datamaskinen din.
• Og det er ikke avhengig av en stat, bank eller bedrift som kan endre pengepolitikken.

Men bitcoin har også svakheter.

Som byttemiddel er den i det store og det hele ubrukelig. Du kan ikke betale for kaffen din med bitcoin, regningene dine, skatten din, eller selv på loppemarked. Som måleenhet er den også dårlig. Prisen svinger så mye at ingen priser varer i bitcoin. Selv vi som eier bitcoin vet ikke hvor mye 0,003 BTC er verdt uten å sjekke kursen og regne om til norske kroner. Og som verdilager er den også ganske dårlig. Bitcoin kan falle 50% på et halvt år! Om du trenger pengene dine på det tidspunktet, havner du plutselig i en kjip situasjon.

Bitcoin har ikke erstattet andre penger enda, og er ganske langt unna å gjøre det. Kanskje aldri! Penger er dypt nettverkspreget, og å starte en flunkende ny valuta fra ingenting tar flere tiår. Men bitcoin er på god vei, og blir en bedre penge for hvert eneste år som går. Mer enn vi kan si om norske kroner.

Notater

1. Carl Menger, On the Origin of Money ↩

2. Nick Szabo, Shelling Out: The Origins of Money ↩

3. Egenskaper som knapphet, holdbarhet, delbarhet, portabilitet, fungibilitet og verifiserbarhet går igjen i klassiske drøftinger av hva som gjør penger gode. Se blant annet Saifedean Ammous, The Bitcoin Standard og George Selgin, Money: Free and Unfree. ↩

4. For en bredere drøfting av penger som sosial hukommelse og økonomisk register, se for eksempel Lyn Alden, Broken Money. ↩